Matan - just a little girl in a big world

HIV/AIDS-testing kampanje

2008-09-12T03:38:00.000-07:00

De tre siste dagene har vært en unik erfaring for meg. Sør Afrika, som så mange andre afrikanske land, bekjemper HIV/AIDS epedemien som er helt ute av proposjoner på dette kontinentet. Ujamaa senteret som jeg jobber for har et eget program; Solidarity for people living with HIV/AIDS, og jeg jobber nært med hun som leder dette programmet. Med en befolkning på over 49 millioner lever over 10.8% av de som er over 2 år med sykdommen; 31% gravide kvinner, over 20 % av den voksne befolkningen, noe som resulterer i enormt mange foreldreløse barn. Ca 1.2 millioner barn beregnes å være foreldreløse i Sør Afrika fordi foreldrene deres er døde av AIDS. Den voksende utviklingen av epedemien skyldes blant annet at myndighetene, både presidenten selv og helseministeren, fram til 2005 benektet problemet. Siden 2007 har sammenhengen mellom HIV og AIDS riktignok blitt anerkjent, og flere tiltak er satt igang for aktivt å bekjempe epedemien. Kwazulu-nathal provinsen hvor jeg bor er mest belastet, noe som også inkluderer universitetet her. Å bekjempe spredning er viktig, men minst like viktig i denne kampen er å bekjempe stigma som er knyttet opp mot sykdommen. Mange familier som mister sine kjære til sykdommen oppgir sjelden at AIDS er grunn til død. Sykdommen er enormt skam-betont, noe som også bidrar til spredning fordi mange lever i benektelse i sine relasjon til sine partnere og innad i familier. Kondom-bruk er fortsatt knyttet til diverse myter om at viruset ligger i selve kondomen, at kondom ikke beskytter, eller at den er en vestlig oppfinnelse for å lure afrikanere til å ikke ha sex...I en mannsdominert kultur hvor mannens identitet er knyttet opp mot å ha flere sexpartnere og produsere barn, møter en også mange negative holdninger til kondombruk som beskyttelse mot HIV/AIDS. Mange argumenter er brukt, inkludert Jacob Zuma som sannsynligvis er kommende president i Sør Afrika. Her er vel kjente utsagn som reflekterer holdninger; "Ingen ekte menn dusjer med regnfrakk", "Jeg nekter å spise brød som er pakket inn i plastikk"....

Disse er bare et utvalg av bakgrunnsinformasjon...situasjonen er alarmerende, og kompleks. Den er dypt rotfestet i kulturelle holdninger og ikke minst syn på kvinner...Seksuell vold og misbruk er dagligdags før mange SØr Afrikanske kvinner, og denne kampen går side om side med bekjempelse av HIV/AIDS. Det gjelder også for universitetet her og ulike organ som jobber innen dette feltet. De siste 3 dagene har Teologisk Fakultet arrangert en gratis testing-kampanje som jeg har deltatt i. Studentene får stadig tilbud om gratis testing av HIV, og oppfordres til å kjenne sin status. Jo før en kjenner sin eventuelle status, jo fortere kan en få rette medisiner. Med en sunn livsstil, rett kosthold og medisiner er det faktisk mulig å leve positivt med denne sykdommen opptil 20 år. Dette gir god grunn til å promotere testing og jobbe mot en kultur av fordømmelse og fornektelse...å bekjempe stigma er en av de viktigste grunnene for at Teologisk avdeling på universtitet her vil arrangere en slik kampanje. Vi avsluttet igår etter tre dager med hard jobbing, og det ble suksessfullt; ca 150 studenter kom for testing, som forøvrig er anonym og organiseres av et profesjonelt helsepersonell som foretar selve testingen sammen med profesjonelle rådgivere som følger en gjennom hele prosessen. Resultatet er klart allerede etter ca 10 minutter, og studentene har hele veien tilbud om videre oppfølging om ønskelig.

Som norsk student i denne sammenheng, med en nasjon hvor kun 3787 mennesker lever med sykdommen, er dette utrolig interessant og lærerikt. I Norge er sykdommen først og fremst utbredt blant menn som har sex med menn, men også blant innvandrere som kommer til landet. I vår globale verden hvor unge reiser mer og mer, mener jeg vi bør erkjenne epedemien og se dens relevans mer inn i vår sammenheng også i NOrge. Disse tre dagene har iallefall gitt meg mye nytt å tenke over...

Jeg testet selv og kjenner min status!

Lesotho

2008-09-11T11:21:00.000-07:00

Noen har hintet om at det er på tide med ny oppdatering..det ser jeg meg enig i:) Puh...det skjer mye disse dagene, så det er bare å henge med i svingene. Og som den "verbale processer I am", går dette opp for meg når jeg faktisk setter meg ned og skriver.
For noen uker siden hadde jeg gleden av å oppleve fantastisk-og annerledes-landet Lesotho, som også kalles "the Mountain Kingdom", en betegnelse nasjonen stolt kan bære:) Lesotho er et lite land med ca 2.1 mill innbyggere som ligger inni Sør Afrika. Endelig kan mine Sør Afrikanske venner le av et annet land enn Norge som har få innbyggere....Jeg responderer som regel med at de bør være glad for å ha meg som venn ettersom oss nordmenn jammen er sjelden å komme over med våre 4, ettellerannet millioner innbyggerer...Lesotho er et kongedømme og faktisk eneste landet i verden hvor hele landets areal ligger over 1000 meter over havet. Høyeste punkt som ligger 3482 moh, er også det høyeste punktet i det sørlige Afrika. Vi var 8 stykker som reiste avgårde for å oppleve Lesotho for en dag..desverre hadde vi ikke mer tid. Vi la ut på en guidet tur med en 4-hjulstrekker som tok oss oppover fjellsiden over grensa og inn i fjellene og adskillig lavere temperatur..Vi hadde desverre bare noen timer i selve Lesotho, så mye kan jeg ikke skryte...men vi nøt en utendørs lunsj i det fri, fikk se det høyeste punktet, besøke en lokal landsby, smake hjemmebrygget brød og øl, for ikke å glemme...; en av oss jentene ble fridd til, tilbudt diverse kuer og geiter:) På vei tilbake til Sør Afrika fikk vi også med oss en drink på Afrikas høyest pub, det er jo heller ikke hver dag!

Her her noen av oss jentene på Afrikas høyest pub, og gjengen foran det høyeste punktet i det Sørlige Afrika:

Er du kvinne eller..?

2008-08-21T13:13:00.000-07:00

Denne uka har vært intens og interresant! Ujamaa (senteret jeg jobber med) har hatt en av sine treningsuker der unge folk fra ulike steder og kirkesamfunn i SA kommer sammen for å lære hvordan bibelens lære og teologi kan brukes for å bidra til forandring for fattige og undertrygte i samfunnet. En meget interessant og høyst relevant tilnærming til bibeltekster, for å se hva slags kilder vi kan bygge på for å motiveres til handling fra et kristen ståsted, og som kirke i dagens samfunn. Troen er noe som skal føre til handling, og Ujamaa trener unge til å kritisk sette søkelys på samfunnsstrukturer og systemer som undertrykker. Som kristne har vi et ansvar for å jobbe mot dette. Temaet for denne uka var økonomisk urettferdighet og arbeidsløshet; høyst aktuelle tema i SA, og forøvrig hele verden!

Majoriteten av deltakerne var menn fra Zulukulturen her i SA. Det er mye som kan sies om denne kulturen, kanskje spesielt fristende iforhold til deres tradisjonelle syn på kvinner og deres rolle. Jeg skal ikke komme nærmere inn på dette her, mange er kanskje allerede klar over Jacob Zuma's (zulu og høyst sannsynlig SA's kommende president) uttalelser iforhold til kvinner....Kort sagt: det er både sjokkerende og meget undertrykkende sett fra mitt ståsted. Anyway...jeg vil gjerne dele en unik opplevelse jeg hadde som gjorde meg klar over hva en kvinne virkelig er sett fra deres kultur;

Dette er første dag i ukas program og jeg har enda ikke hilst på alle deltagerne. Jeg har mitt første toalettbesøk og oppdager til min overraskelse at en av deltakerne, en godt voksen mann, befinner seg på samme toalett. Lettere forfjamset vasker vi hender samtidig, mens jeg lurer på hvem av oss som har tatt feil toalett!! Han ser ut til å forholde seg uberørt av situasjonen og begynner å prate med meg. Han lurer først på hvor jeg kommer fra, for så å spørre om jeg er kvinne....Om jeg er kvinne???? Vel..jeg har møtt på mye rart og fått mange overraskende spørsmål opp igjennom årene, men om jeg er kvinne?? jeg prøver å finne grunner til at et slikt spørsmål i det hele tatt kan stilles; er det en morsom måte å si at jeg befinner meg på feil toalett? eller ser jeg virkelig så lite feminin ut at han har behov for å stille et slikt spørsmål? (jeg har vel aldri vært kjent for store bryster, men seriøst så ille kan det vel ikke være....!!!?) Etterhvert som han helt sikkert leser forfjamselsen i blikket mitt, stiller han igjen spørsmålet; er du kvinne eller...Også begynner det å demre for meg; hva han virkelig spør om er om jeg er gift eller ikke! Det er først når en er gift at en virkelig ansees som kvinne! Med min bakgrunn svarer jeg ganske så direkte at; vel, jeg antar jeg for alltid vil være kvinne uansett, men nei, jeg er ikke gift, og vil forøvrig alltid anse meg som kvinne ubetinget av sivil stand! han synes tilfreds med svaret mitt, gir meg en klem og gir meg Guds velsignelse. På vei ut av toalettet gir han meg en liten preken om hvordan jeg helt sikkert vil finne meg en flott mann og bli gift....

En ikke fullt så eksotisk forkjølelse

2008-08-16T07:53:00.000-07:00

3 uker har gått og jeg har fått kjenne på kroppen konsekvensene av værskifte...etter en herlig helg med Karine i Port Elizabeth, som ligger lengre sør langs kysten, kom jeg hjem med verkende muskler og en hoste som røsket mer og mer i halsen...så denne uka har vært heller kjip! Jeg var hos legen og fikk diverse medisiner som skulle hjelpe sammen med søvn og hvile av stemmen. Stemmen var det allerede lite å skryte av, så det var ikke vanskelig å hvile den, mens late dager var det verre med...jeg ble fryktelig rastøls av å være syk og måtte ta det med ro. Ikke det at kroppen min var istand til noe annet likevel, men det er bare kjedelig...har jo aldri tid å være syk! hvem har vel det liksom?

Og etter 3 uker uten at noe effektivt har skjedd på prosjekt-fronten kjenner jeg også på et visst tidspress som heller ikke gjør det bedre...jepp, jeg har savnet norge og gode venner denne uka. Det er ikke alltid like eksotisk og spennende å være i Afrika....

Kommer sterkere tilbake med mer oppløftende nyheter....:)

2008-08-02T11:28:00.000-07:00

Jeg har ankommet Pietermaritzburg, en sjarmerende by ca 1 time innover i landet fra Durban som ligger på Sør Afrikas øst kyst ved det Indiske hav. Jepp, det Indiske hav! Dvs temperaturen der er en heelt annen enn kalde Cape Town på denne tiden, som ligger ved iskalde Atlantern og adskillig lengre sør for Durban. Siden Pietermaritzburg ligger i innlandet (og jeg selvfølgelig savner sjøen...) blir temperaturen høyere her på dagen mens kaldere på natten. Fasinerende temperaturforskjell...og når dagtemperaturen nå kan nå 27 grader må jeg nok innrømme at selv om jeg elsker varmen, er jeg glad jeg er her på vinterstid!

Jeg har funnet meg godt tilrette etter en uke her. Ujamaa senteret jeg skal jobbe med har gitt meg en varm velkomst og er veldig behjelpelig på alle måter, de gjør hva de kan for å legge best tilrette for prosjektet mitt. Til uka kommer selveste Gerald West, leder for senteret og hjernen bak Contextualisert Bibelstudie metoden som jeg studerer. Men allerede har jeg kommet igang og fått være med ut i felten. Jeg bor i en sjarmerende liten leilighet på det Lutherske Teologiske Instituttet rett ovenfor universitetet der senteret befinner seg. Jeg har alt jeg trenger her inkludert en herlig uteplass med sol midt på dagen. Det er herlig å kunne varme seg opp ute i sola når husene stort sett er kalde innvendig spesielt etter en kald natt...Gjestehuset der jeg bor ligger litt for seg selv slik at det ikke alltid er lett å treffe de andre studentene som bor her. Hver kveld er det en liten kveldssamling/andakt i kapellet her så der treffer jeg iallefall folk når jeg har mulighet for å delta. Ellers er en veldig god venninde av meg fra Sør Afrika student på universitetet. Ho har bodd her allerede 1 år og har vært til god hjelp for meg på mange måter, også sosialt.

Majoriteten av studentene på universitetet er naturligvis Zulu, ett av de mange stammene i Sør Afrika, da Pietermaritzburg er provinshovedstad i KwaZulu-Nathal, området for Zulu stammen. Det er en ganske annen kultur enn den feks i Cape Town, og det er spennende å oppleve denne siden av Sør Afrika også. I Cape Town er jeg vant med mange hvite og fargede sør Afrikanere som prater Afrikaans, mens her er dette en minoritet, iallefall på universitetet. Det er en ganske interessant opplevelse å være en av få hvite omringet av Zulusnakkende studenter, men som også snakker engelsk. Sånn sett er ikke språk noe problem, jeg kjenner meg heller fristet til å lære meg litt zulu disse ukene:)

Jeg har lest litt Sør Afrikansk historie, inkludert Nelson Mandelas selvbiografi (i kortversjon..), og jeg må ærlig innrømme at det er tankevekkende å være her som hvit og kjenne meg så vel mottatt på alle måter. I Cape Town var jeg på et museum som viste mange vonde minner fra Apartheid tiden, District Six Museum, og jeg kan ikke annet enn være ydmyk til en slik trist historie, og kjenne på en dyp respekt overfor den delen av Sør Afrikas befolkning som er av annen hudfarge en hvit...

En Ny Epoke

2008-07-16T13:28:00.000-07:00

Beautiful Cape Town

Nå er tiden inne for noen nye steg i min tilværelse. Det er noe jeg kan like! Feltarbeidet til Master Oppgaven min står for tur, og det utspiller seg i Sør Afrika. Igår morges fløy jeg inn over vakre Cape Town, og jeg må ærlig innrømme at det kjennes utrolig godt å være her igjen, som å komme litt hjem faktisk....Jeg har enormt mange gode minner herifra og også viktige begivenheter i livet mitt har funnet sted her, noen milepæler som gjør det veldig spesielt.

For en uke bor jeg i min gamle leilighet med min beste venninde og x-samboer i Muizenberg, slapper av foran peisen, drikker herlig te, vin, spiser god mat mens det stort sett regner og blåser noe sinnsykt utenfor. Været på denne tiden er omtrent like uforutsigbart som en sommer i Rogaland(!) Denne uka her blir årets ferie for meg, og når jeg først slapper av forstår jeg også hvor sliten jeg faktisk er...det har vært mye soving og avslapping, så på sin plass etter intense jobbdager på Frelsesarmeens Behandlingssenter for rusmisbrukere:) Og det er nok nødvendig før jeg setter avgårde mot Pietermaritzburg hvor jeg skal oppholde meg i 3 månder for å gjøre feltarbeidet mitt. Jeg er spent på hvordan det vil utarte seg, men for tiden nyter jeg denne uka, treffer gamle venner og nyter livet, tar noen joggeturer på kjente steder, drikker kaffe på favorittstedene mine...fantastisk! Det er lenge siden jeg har kjent meg så avslappet og tilfreds, utrolig takknemlig for dette som er gitt meg i forbindelse med studiet mitt!

More updates følger....

Historisk møte med politiet

2008-05-01T12:34:00.000-07:00

Når en bor på togstasjonen og investerer i togkort blir det desto færre kjøreturer i bil (naturligvis også når jeg heller ikke er i besittelse av noen bil). Men igår hadde jeg gleden av å låne tantes flotte Opel med automatgir for å hente mamma på flyplassen. Jeg nøt bilturen og så fram til besøk, helt til jeg blir vinket inn på siden av politiet. Jeg tenkte først at dette var rart, var det kanskje omkjøring? Men neida, Marit er tatt i fartskontroll for første gang!! Det begynner å gå opp for meg når jeg møter en UP med laser...og jeg kan ikke annet enn begynne å le!! Det er jo helt utrolig! I snart 10 år har jeg hatt lappen og aldri noensinne blitt stoppet av politiet, så da var det kanskje på tide(?!) Å kjøre for fort i 50 sone er jammen ikke billig, og for syns skyld fikk jeg jammen med meg en prikk på førerkortet i tillegg. Lettere forfjamset over denne nye opplevelsen kan jeg ikke slutte å le, noe UP nok neppe opplever ofte. Det slo meg at jeg kanskje skulle hørt om de hadde noen studentrabatt på boten...men tok meg i det og kjørte avgårde, litt mer forsiktig denne gangen. Og etterhvert smertelig klar over at de ekstra jobbvaktene jeg har fått i maimåned (med mange flotte røde dager!) vil gå med til betaling av boten...Vel vel, en prikk og en smertelig dyr bot var vel kanskje like greit når det først skulle finne sted et historisk møte med politiet i 50 sonen en onsdags kveld i tantes veldreide Opel...!

Cape Stasjon

2008-04-26T03:39:00.000-07:00

Klepp Stasjon sa du?? hvorfor i all verden bor du der?? Det er et spørsmål som har gjentatt seg mange ganger de siste..ja, det nærmer seg snart 9 måneder. 9 måneder er jo en kjent syklus, uten at noen skal misforstå dette, men det kan være et naturlig sted for refleksjon. I dette tilfelle innebærer det en aldri så liten oppdatering på bloggen min, og noen tanker her fra Cape Stasjon. Klepp Stasjon ble nemlig døpt til dette navnet av en kollega etter at jeg fortalte at jeg kom flyttende fra Cape Town(!) Det er jammen ikke mange ting som kan sammenlignes på de to stedene, men de er likevel begge blitt del av meg:) Jeg vil ikke tro jeg kunne kjent på en slik fred og glede over å bo her på landlige Jæren (spesielt ikke nå på våren hvor hverdagen preges av møkklukt!!), hadde det ikke vært for at tiden er moden for dette nå. Jeg hviler mer og mer i at "alt har sin tid" og at Gud vet å gi hver og en fred for å leve ut "sin tid" når en er villig til dette. Jeg vender meg stadig bedre til å leve med fjøslukta inn på soverommet når jeg lufter, vakker utsikt over Frøylandsvannet med tilhørende turer i stillhet og ettertanke, inspirasjon til sang og musikk gjennom musikkrom på huset(!), stranda og sjøen i kjøreavstand.., og studiene mine på Misjonshøyskolen. Det er rett og slett en tilværelse å sette stor pris på og jeg kjenner stor glede og fred med å bo her. Og når mitt urbane behov kaller, er jo Stavanger kun en halvtime unna med toget, og Oslo kun 199 kr og 8 timer unna med minipris på fjerntog...

Elisabeth er min kjære velsignelse fra oven dette siste året, og vi deler gleder og sorger som "stasjonsmesterinner" på Klepp Stasjon (Ja, vi bor i den gamle nedlagte stasjonsmesterboligen på Klepp stasjon). Leiligheten leies av Klepp Stasjon Menighet, en ung nyplantet menighet som har mange spennende prosjekter og engasjerende mennesker. Vi er en naturlig del av menigheten, men vil ta på oss noen ansvarsoppgaver etterhvert, av egen fri vilje. Etter jul hadde vi også gleden av å få inn tredjemann i kollektivet, ei jente som leder barnearbeidet i menigheten, og som forøvrig også er student ved siden av som oss andre. Det er mye spennende å få være del av her og det er med å bekrefte at dette er rett plass å være akkuratt nå. Så får tiden vise når det er tid for å forflytte seg igjen...merkelig nok er ikke rastløsheten i meg like påtrengende, og det velger jeg å tolke positivt:)

Vel, nok for denne gang, fortsettelse følger....

Tilpasninger

2007-08-20T12:10:00.000-07:00

Tilpasninger

Nå har det gått noen uker siden jeg flyttet tilbake til Norge fra Sør Afrika. Jeg regnet ut at det har blitt noen hjemkomster fra det Afrikanske kontinentet til sammen de siste årene; og det er alltid utfordringer med det. Kanskje kjenner jeg meg selv mer etter hvert som årene går og dermed også til ulike reaksjoner, men det blir ikke enklere av den grunn. Nå er det hjemkomst uten videre planer om utreise, og det er annerledes; det er skremmende. Etablering, slå seg til ro for en stund eller slå mer røtter her hjemme kan være synonymer enkelte har brukt, og min respons er overraskende men ærlig nok; ”det kjennes enklere og reise alene til Afrika enn å skulle flytte til Stavanger!”

Stavanger er nemlig destinasjon da det er tid for Mastergrad i et emne jeg stadig har mer interesse for, Global studies, som er et ferskt Mastergradsprogram ved Misjonshøyskolen i Stavanger. Det kan muligens innebære litt reising i forbindelse med oppgaveskriving, men det ligger fortsatt et år fram i tid. Så på denne kanten av landet befinner jeg meg for tiden, foreløpig uten plass og bo, men ved godt mot. Det er en merkelig fred som ligger over beslutningen å komme hit uten å egentlig ha noe eller noen her, bortsett fra studiet, som for øvrig også kan være en fordel(!) Det er avgjørende når jeg vil rømme fra tid til annen, bare komme meg vekk drevet av rastløsheten…til hva vet jeg ikke riktig, har bare alltid vært sånn med meg. Gud er med i dette, og jeg har tillit og tro på at å legge det hele i Hans hender er det eneste rette; det er spennende, skremmende, men trygt. Det er der forankringa er og også det både rastløshet, frykt og stolthet må underlegges for ikke å ta av sted med meg…Det er en ny tid og jeg er forventningsfull og redd, gla og trist, ivrig og tilbakeholden, men kjenner iallefall fred:)

Hyllest til gentlemenn

2007-08-20T11:53:00.000-07:00

Må bare innvilge litt plass til en liten hyllest til Gentlemenn. Om jeg ikke visste hva dette begrepet innebar før, vet jeg det etter å ha tilbrakt livet i Sør Afrika, og kjenner på kroppen kontrasten til norske menn; sorry! Tre dager etter hjemkomst i Norge kjørte jeg bilen i Oslo og punkterer forhjulet, i øs pøsende regn…Ut å skifte dekk, herlig!! Som en Breen er jo ikke dette akkurat å regne for noen stor bragd, men det kjentes ikke så innmari kult å skifte hjul i en vanndam, klissvåt i en travel gate i Oslo…jeg tenker med meg selv at dette kunne bare aldri skjedd i Sør Afrika, at en jente hadde fått lov til å skifte bilhjul på denne måten uten at noen hadde kommet med en hjelpende hånd..og jeg må smile av tanken på min egen utvikling på dette området; fra å bli fornærmet av å bli sluppet først gjennom i dører, til rødming når en stol ble dratt ut for meg ved bordet, og til nå faktisk å ønske å bli hjulpet(!) Ja, at det til og med bare skulle mangle her jeg stod i regnet som en annen mekaniker, syntes nå jeg. Ikke fordi jeg ikke klarer det selv, men fordi..det hadde vært hyggelig med en hjelpende hånd, å bli sett kanskje, vet ikke helt. Uansett. Jeg benytter anledningen til å gi potensielle norske gentlemenn en sjanse (selv om jeg ikke hadde stor tro på at noen vil stoppe opp). Etter mange forbigåelser, og dessverre desto færre blikk (les;ignorering) kommer det en til unnsetning!! Jeg tenker; så flott; det motbeviser teorien jeg er i ferd med å lage meg; at norske gentlemenn, om ikke de finnes, i alle fall er mangelvare. Han gir meg paraplyen sin og fullfører dekkskiftet, uten et ord. Jeg er helt overveldet av takknemlighet og prøver å kommunisere dette, men det viser seg at hans stumhet skyldes at han ikke snakker norsk! Selvsagt; endelig kom en gentlemann meg til unnsetning, men han var ikke engang norsk….Det er jo bare trist..det er alt jeg har å konkludere med, det er skikkelig trist…

Jeg er i alle fall glad for å ha erfart å bli vartet opp, fått komplimenter, blitt hjulpet med ett og annet, kjent at jeg er stolt av å være kvinne, og det uten baktanker fra det motsatte kjønn, fordi det ligger i Sør Afrikanernes kultur å ta vare på kvinnene; gi de respekt og gjøre stas på dem. Det er så vakkert og jeg vil gi de kreditt for det, og stor takk! Og til dere norske gutter og menn; ta dette ikke som kritikk, men kanskje heller som en utfordring! Hva med å gjøre stas på jentene rundt dere, gode venninder, søstre, kjæresten eller kona?! Jeg vet dere har det, for jeg har selv opplevd og sett dette, og vil gjerne se mer!

2007-07-12T09:47:00.000-07:00

Beautiful Zanzibar

Tilbake til verden og livet utenom YWAM og South Africa...mange ting aa si om det, men noe er iallefall sikkert:jeg trives! Livet skal nytes ifoelge Forkynneren(!) og det er det jeg gjoer her: etterlengtede lange morgener, sol, sjoe, musikk, liv, kultur og mennesker. Da jeg kom hit var det internasjonal Filmfestival, og Hilde Karin og jeg har kost oss med masse filmer ute paa storskjerm, live musikk paa kveldene og fantastisk vakre solnedganger. Temaet for filmfestivalen var Slavery, og det har virkelig vaert interessant aa se mer av her paa Zanzibar, ogsaa kjent som Slaveoeya...

Slaveri ble forbudt flere aartider tilbake (maa anbefale alle aa se filmen Amazing Grace!!) men likevel lever det i beste velgaaende rundt om i verden idag, kanskje ikke bare fysisk, men jeg tror ogsaa vi mennesker lever som slaver paa mange ulike maater...har gitt meg noe aa tenke over, og med rolige avslappende dager i disse vakre omgivelsene er det mye tid til tanker, sanger, og skriving.

Det er godt aa kjenne et fundament i Gud naar en er paa reise og moeter mange ulike mennesker...Gud er God og lever ogsaa her:)

Mission completed

2007-06-27T08:25:00.000-07:00

Da er 9 laange måneder kommet til ende...Bok nr 66 i bibelen er herved innelvert, og SBS er over. Omsider kan livet leves igjen uten å ha en dead line hengende over meg. Det er mange ting på "to-do-lista"; lange gode morgener, gode bøker utenom Bibelen som skal leses, nyte mer av Cape Town, catching up, musikk, frihet of ferie...Tanzania og Zanzibars lange herlige strender på Mandag; fantastisk!! Livet kjennes bra!

....og forhåpentingvis vil bloggen bli oppdatert oftere fra nå av..

snakkes:)

Endringer og velsignelser

2007-03-23T11:03:00.000-07:00

På tide at noe skjer på denne fronten, så jeg tenkte jeg kunne dele noen herlige mennesker med dere!! Disse er noen mennesker jeg er velsignet med å ha rundt meg her i Muizenberg og Cape Town. De gjøre virkelig dagene verdt å leve: Jeg kan bare takke Gud for alle vakre mennesker som er i livet mitt. Og familien min, for ikke å glemme! Mamma og pappa, sammen med fadderne mine, skal få ta del i det hele for 10 hele dager, da påsken og en lenge etterlengtet ferie skal tilbringes med dem; velkommen! Famile er en stor del av livet, og noe som for alltid vil være nær oss, om vi ønsker det eller ikke. Jeg har kommet fram til følgende; En pappa som alltid har jobbet hardt og trofast for å forsørge familien på alle måter, og en mamma som valgte bort mange egne ting for å være hjemmeværende for oss tre barna, fortjener all respekt og ære, velsignelser og takk! De spiller en viktig rolle i livet mitt, i historien min, og i framtiden min. Gleder meg så masse til dere kommer!!

Forandringer og nye ting er på gang; Mosebøkene og tunge bøker i Israels histore er nå ferdiglest, om en uke...puh! fuglen har funnet et nytt rede (fuglen det er meg), uventede muligheter for det neste halve året har kommet opp, og hjertet er stadig på vandring; mot mykere land, og nye åpenbaringer om både det ene og det andre:)

Michelle fortjener bildet på denne siden, min nye roomie som jeg er så heldig å dele en fantastisk herlig leilighet med, endelig føles det mer virkelig å bo i Sør Afrika, og både flytende sjokoladekake og blåbærpai står omsider på menyen, og skal bakes i eget kjøkken og i egen ovn!

2007-02-06T08:58:00.000-08:00

”Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like” 1.Mos 2.18

En travel og selvstendig ung kvinne, tilsynelatende populær og ofte omringet av folk. Betrodd med mange ting; fordi hun lytter, ja, hun er en lytter. Og det på tross av å være en ekstrovert som elsker å ha folk rundt seg, ja som trenger det. Hun bringer liv og glede til de som er rundt, er opptatt av at andre skal ha det godt, at andre også skal se at det kun er Gud som virkelig kan fylle alle behov, også ensomheten…

Ensomheten kan lett komme, selv om hun er omringet av folk, folk som betyr noe, folk som elsker henne. Men Gud er nær, en hun er blitt avhengig av og ofte heller vil tilbringe tid med framfor folk…For Gud skal jo bety mer enn noen andre, selv en kjæreste eller ektemann; Gud må være nærmest hennes hjerte. Derfor er det trygt å søke Gud, søke Ham når skuffelsen kommer, når misforståelser dukker opp, når det blir for intenst sosialt, når for mange vil komme for nært hennes hjerte, kreve noe, ta eierskap…For hun kan ikke eies, hun tilhører Gud alene; en Gudfryktig kvinne som vil søke Herren av hele sitt hjerte, sette sin lit til Han alene, la Han være hennes tilfluktsted i en verden hun så ofte blir provosert og trist over….; En rømningsvei…fra mennesker som hun er skapt til å dele livet med. Fra mennesker hun er skapt til å dele gleder og sorger med, til å bære også hennes byrder, fordi ”det er ikke godt for mannen å være alene…”

Dette er ord fra hennes Far som vet alt hun trenger, som ser hennes hjerte, og som forsørger henne med fantastiske mennesker. Mennesker hun kan stole på, mennesker hun kan dele livet med, enten det er for kort eller lengre tid. Hun er skapt til å leve sammen med andre, fordi Gud vet at det er best, fordi Gud vet at det er det hun trenger. Sammen med andre ser livet ganske så annerledes ut; da blir sorgene mindre, og gledene større. Hun vet alt dette. Det er hun som har valget å virkelig leve livet sammen med disse menneskene, fremfor kun å leve iblant dem. Å bygge tillit og trygghet er nok et valg. Å vise sin sårbare side, bakom murene, er også et valg. Å velge å være en del av fellesskapet er et valg. Å tillate andre å være en venn er et valg.

Gud fyller alle behov og er den som gjør oss til hele mennesker, men fremdeles ”er det ikke godt for mannen å være alene…”

2007-01-22T11:12:00.000-08:00

Ok ok ok...på tide med litt oppdatering. Jul og nyttår er passert, og det nye året er forlengst igang. Johannesburg er jammen ikke mer enn en hvilken som helst annen storby, hvor typiske storbyting skjer blant høye hus og eksoslukt. Og alle som visste at dette var stedet jeg skulle tilbringe ferien min ristet oppgitt på hodet; hvordan i all verden kan det ha seg at du vil forlate Cape town i ferien? Det er liksom i Cape Town det skjer, sol, strand, frisk luft...Uansett; mine kjære venner var grunnen til at Johannesburg ble stedet for ferien min, ikke storbylivet. Enhver by er hva menneskene der gjør den til, og det er der det vakre er å finne! Jeg var velsignet med gjestfriheten til Tswana, Zutu og Zulu - miljøet i gettoen i Johannesburg. Mye kunne minne meg om Madagaskar, og det er absolutt ikke å forakte! Familisammenkomster hvor bestemor "big mama" nesten danset på bordet, et utrolig tilfeldig bryllup, sengeliggende dager med influensa, masse god mat, godt fellesskap, lovsang og bønn som en selfølge i hverdagen, barnehjemsbesøk hvor yngstemann beit meg i kinnet....(!), gode samtaler, tårer og latter; ja, rett og slett livet med fantastiske levende vakre mennesker som betyr masse for meg. Jeg er veldig takknemlig og kjenner meg velsignet og ivaretatt! Selvsagt savnes norsk jul; mors ribbe, familien, julestemninga, snø og kulde, telemarkkjøring....men forskjellen er så enormt stor at det ikke kan sammenlignes, og dermed blir ikke savnet så ille heller.

Nå er neste semester igang, og Det Nye Testamentet er unnagjort i morgen! Det rundes av med et aldri så lite party hvor en kan få utspring for kreativ utkledning av karakterer i NT; naked man from Luke, Nero's wife, Demoniac, Titus, Belly dancer...ok, klassen har herved passert grensen for inside jokes og frykt for hverandre; vi er jammen i en lite boble her! Og de som kjenner meg vet at jeg ikke liker å være i noen boble, hører ikke hjemme i noen boks, men vil bruke vingene mine til enhver tid, være fri fri fri...men jeg har funnet ut at egentlig er vi alle i våre bobler til enhver tid...Uansett hvor en er, kommer rastløsheten snikende og vi tenker at gresset alltid er grønnere på den andre siden, i den andre bobla, med de andre folka. Jeg må lære meg til å sette pris på det jeg har, der jeg er nå! Se at dette er rett og godt for meg nå, for denne perioden, for at jeg skal lære enda litt mer på livets reise og komme enda nærmere det jeg lever for. Og jeg har vel igrunnen kommet fram til at det jammen ikke verst boble å være i for en periode; for å vokse, lære, snuble litt, bli dratt opp igjen, hjulpet til å fokusere igjen, se mer, være beskyttet. Det er mye som kan sies og mye jeg ønsket var annerledes, men det blir hva jeg gjør det til, og farges av hvordan jeg velger å se på det hele. Gud har tydelig plassert meg her for denne perioden, og jeg vil ikke gå glipp av hva Han vil at jeg skal se uansett hvilken som helst annen boble jeg lengter til. Gud er å finne i enhver boble og det er jo i Han jeg vil være!

Ok, nok philosofisk bobleprat...bare trengte å lufte tankene litt! Håper alle mine kjære og kjente har gode tider i sine bobler uansett hvor de måtte befinne seg; håper dere ser verdien av hva dere gjør nå, og finner glede og fred i det!

2006-12-06T12:59:00.000-08:00

Advent og julestemning...

Varmen tar seg opp, det er sommer for fullt; solen steker mer og mer for hver dag, turistene kommer og ferien for sør afrikanere er igang og både gater og strender fylles opp. Selv sitter jeg under stjernehimmelen en sen kveld, soul musikk på øret, og prosjekt julekortskriving er igang. Folk snakker om jul og advent, men det kjennes fjernt akkuratt nå...Jesus kom til denne jord, døde og stod opp, lever idag, midt iblant oss, i denne galskapen av en jul enten en er i Europa eller Afrika. Det vakre er at Han er nær uansett om jeg kjenner julestemning etter hvor mye snø det er - eller ikke, hvor mange kaker som er bakt - eller ikke, hvor rent huset er vasket - eller ikke, om det er juleribbe eller ris, hymner eller trommende rytmer...Gud blir stor for meg når jeg tenker på dette vanvittige mangfoldet og alle forskjellene, og jeg kjenner at dette kan jeg leve med - for jeg vet at det er en sannhet hvor enn jeg befinner meg i verden.

Folkens; nyt adventstiden hvor enn dere befinner dere i verden - ha forventninger til livet og hva det har å by på!

2006-11-22T09:15:00.000-08:00

Da var mine 26 år omsider rundet. Og i desparasjon om at dette ikke betyr at jeg er gammel, har jeg lagt meg i hardtrening for å delta i et "half-marathon" i slutten av januar...Har jo alltid løpt, men aldri tenkt på noe som dette. Noen venninder av meg her er i hardtrening, så jeg tenkte jeg kunne ikke være dårligere enn dem. Det betyr løping tre ganger i uka, annen type trening to dager, fram til den store dagen da jeg skal komme meg gjennom lange 21 kilometer...(Mella; dette skulle du likt å sett;))

Bursdagshelga var tidenes beste, en skikkelig avkoblende frihelg med masse gode folk og opplevelser. Fredagen var min historiske dag på Cricket kamp på ekte Sør Afrikansk vis. Det er mer en sosial happening enn kamp; Medbragt hjemmelaget mat, kaffe, puter, tepper og all slags som vil bidra til en komfortabel ettermiddag og kveld! Måtte tenkte på Åråsen kampene som er det eneste jeg kan relatere til, ikke akkuratt det samme! Det er Jessica, min venninde fra Cape Town som introduserer meg til diverse kulturelle innslag og events;) Thank u Jess! Hun ga meg også den beste start på bursdagen min lørdag morgen; ble vekket med fersk kaffe og nybakt muffin på senga! Deretter bar det avsted BRAI; ekte grillparty, Sør Afrikanernes stolthet. Det er alvorlig å blande dette med enkel grilling i hagen eller Barbecue...Neida, dette er BRAI; masse masse god mat, dvs kjøtt(!) og god stemning, noe en ikke kan gå glipp av hvis en vil se noe av kulturen her. En bedre sosial gathering med klassen kunne ikke hendt på en bedre dag;) Og ikke nok med det; kvelden endte med party hos min gode venninde Michelle der jeg kanskje hadde invitert litt flere enn det var plass til i hennes lille leilighet.... Jeg tenkte; er jeg i afrika så er jeg i afrika; ingen kan utelates hvis noe skjer og ingen bryr som om det er litt trangt heller. Jeg koste meg iallefall stort, kunne ikke hatt en bedre dag. Og, kanelboller og blåbærpai med is var definitivt suksess!!

2006-11-10T02:14:00.000-08:00

Worship you always

Lord your creation so beautiful
It makes me want to worship you
Exhalt your Name
Cause you are above all

You are sovereign in all
You are holy
You are glorious
I want to worship you always

A touch from you saves my day
A taste or your kindness softens my heart
Your goodness towards me is more than I can ever understand
more than I can ever dream of on this earth

But you Lord – is above all
Nothing compares to you
Your hand protects me
- saves me through the day
I want to worship you always

når småbrødre blir menn...

2006-10-24T16:12:00.000-07:00

Oddmund er 23 år og jeg synes jammen han fortjener plass i bloggen min. Ikke mye jeg ser til han, selv når jeg er i Norge...men det fører ikke til at jeg beundrer han mindre. Jeg er virkelig stolt av lillebror, for hva han er og hva han gjør; ikke bare er han konge på lyd og alt som har med teknikk å gjøre, det står respekt av alle bilprosjekter. For som alle gutter i Breen-slekta med respekt for seg selv, så mekkes det på biler! Og ja, jeg digger det! Her har storesøster insistert på et bilde med bror og sjølmekka morris mini;)Gratulerer med dagen Oddmund, digger deg!

En annerledes togtur

2006-10-15T13:18:00.000-07:00

En annerledes togtur...

Omsider klarte Karine og jeg å treffes, om det så måtte bli på en backpacker i Cape Town. De var tre norske jenter som kjørte den vakre Garden route ned hit for bla å oppleve Table Mountain, Cape Point, vintur+++ (ja, du må gjerne lese det som reklame for å ta en tur hit;)) Uansett; Jeg kostet gladelig på meg litt ekstra penger for en overnatting i Cape Town med jentene; ikke hver dag en har mulighet til å komme seg utenfor skolens fire vegger her i Muizenberg. Jeg bare sier det; SBS er sykt intenst.

Jeg måtte rekke 1. time morgenen etter, så jeg satte meg på toget fra Cape Town kl 07 om morgenen. Sjelden veldig entusiastisk som jeg er om morgenen(!), setter jeg meg med kaffen godt plassert i et hjørne på 3.klasse i toget, klar for en 40 minutters togtur til Muizenberg. Med andre ord; inntar sovemodus. Men neida! varer ikke lenge før vogna er stappa full med folk som er på vei til jobb og skole. Og en gjeng setter igang å synge med en klingende bjelle som skjærer godt i trommehinna...etterhvert følger trommer med, og det synges av full hals. Lettere overrasket, kanskje en smule irritert må jeg innrømme, setter jeg meg opp og tenker at med min sosialantropologiske bakgrunn er jo dette en glimrende situasjon å observere. Og, det ble virkelig en opplevelse. Maken til livs - og sangglede selv kl 07 om morgenen. Og ingen synes det er rart...de henger seg heller på, og hele vogna er blitt et aldri så lite vekkelsesmøte etterhvert. Jeg tenker; dette hadde aldri skjedd på toget fra oslo til lillestrøm liksom....Og jeg elsker det! LIvet, gleden, luktene, sangene, rytmene...

2006-09-30T08:37:00.000-07:00

javel! da var jeg tilbake i Muizenberg, og det kjennes rett og rimelig igrunn: Sjekk stranda!

Har så fred med å være her! Min gode venninde Michelle hentet meg på flyplassen, det var rett på favorittkafeen vår for en oppdatering fra de siste to månedene. Basen har hatt endel forbedringer siden sist, det er blitt riktig så fint her nå. Men det viktigste er folka! Mange gode venner er fortsatt her, noe som har gjort det litt vanskelig med konsentrasjon i klassen denne uka. Nattemenneske som jeg er vil jeg helst sitte oppe å prate...men studiet kaller og jeg hadde allerede endel å ta igjen siden jeg kom noen dager for sent. Det er noen intensive to uker i starten med skole både morgen og kveld. Men jeg har funnet den koseligste kafeen i byen til selvstudie; Idag har jeg og hatt gleden av å komme meg igjennom Titus boka i Det Nye Testamentet med herlig god kaffe og utsikt over sjøen full av sørfere og hvaler, og jeg mener STORE hvaler som befinner seg i Muizenbergbukta her nå; Fantastisk!

2006-09-21T12:38:00.000-07:00

just a little girl in a big big world...

det er rett og slett slik det kjennes veldig ofte. En kan tro en er blitt så verdensvant og kjent med alt og alle, hatt så mange ulike erfaringer opp igjennom osv, tror en har kontroll liksom...Men heldigvis blir jeg stadig minnet på at jeg ikke er noe annet enn en liten brikke i en større sammenheng. At jeg aldri kan bli utlært, aldri må slutte å være ydmyk i møte med mennesker og lytte, lytte, lytte...Lille Marit i den store verden, Matan som jeg kalte meg selv før jeg lærte å gå, riktignok en bestemt ung dame med meninger, men likevel sårbar på innsiden....

Og jeg er igjen klar for den store verden...Sør Afrika står igjen for dør, avreise mandag. Jeg drives stadig tilbake til dette kontinentet som har lært meg så enormt masse, både på godt og vondt. Men hjertet banker for at verden har mer og by på. Eventyrlysten vil alltid være godt plantet i meg, men denne gangen føles det likevel annerledes enn første gang jeg satte mine føtter på det afrikanske kontinentet. Kanskje vet jeg mer hva jeg vil, vet mer hvem jeg er og hvor jeg hører hjemme. Alt som er levende er alltid i forandring har jeg lært, og jeg kjenner at jeg lever, at jeg vokser, at jeg er på vei...

De neste 9 månedene skal jeg altså befinne meg i skjønne Cape Town, i et surfeparadis kalt Muizenberg, en sjarmerende liten by med fantastisk natur, herlige kafeer og gode folk jeg har blitt glad i fra forrige halvår. Youth With A Mission har en av sine baser godt plassert omtrent på strandlinja, og jeg skal gjøre en skole med de; SBS (school of biblical studies) Jeg er forventningsfull til et grundig studie av boken jeg baserer livet mitt på, nærmere bekjentskap med den Gud jeg har valgt å følge og leve for....Den som lever får se!