just a little girl in a big big world...

det er rett og slett slik det kjennes veldig ofte. En kan tro en er blitt så verdensvant og kjent med alt og alle, hatt så mange ulike erfaringer opp igjennom osv, tror en har kontroll liksom...Men heldigvis blir jeg stadig minnet på at jeg ikke er noe annet enn en liten brikke i en større sammenheng. At jeg aldri kan bli utlært, aldri må slutte å være ydmyk i møte med mennesker og lytte, lytte, lytte...Lille Marit i den store verden, Matan som jeg kalte meg selv før jeg lærte å gå, riktignok en bestemt ung dame med meninger, men likevel sårbar på innsiden....

Og jeg er igjen klar for den store verden...Sør Afrika står igjen for dør, avreise mandag. Jeg drives stadig tilbake til dette kontinentet som har lært meg så enormt masse, både på godt og vondt. Men hjertet banker for at verden har mer og by på. Eventyrlysten vil alltid være godt plantet i meg, men denne gangen føles det likevel annerledes enn første gang jeg satte mine føtter på det afrikanske kontinentet. Kanskje vet jeg mer hva jeg vil, vet mer hvem jeg er og hvor jeg hører hjemme. Alt som er levende er alltid i forandring har jeg lært, og jeg kjenner at jeg lever, at jeg vokser, at jeg er på vei...

De neste 9 månedene skal jeg altså befinne meg i skjønne Cape Town, i et surfeparadis kalt Muizenberg, en sjarmerende liten by med fantastisk natur, herlige kafeer og gode folk jeg har blitt glad i fra forrige halvår. Youth With A Mission har en av sine baser godt plassert omtrent på strandlinja, og jeg skal gjøre en skole med de; SBS (school of biblical studies) Jeg er forventningsfull til et grundig studie av boken jeg baserer livet mitt på, nærmere bekjentskap med den Gud jeg har valgt å følge og leve for....Den som lever får se!