Tilpasninger

Tilpasninger

Nå har det gått noen uker siden jeg flyttet tilbake til Norge fra Sør Afrika. Jeg regnet ut at det har blitt noen hjemkomster fra det Afrikanske kontinentet til sammen de siste årene; og det er alltid utfordringer med det. Kanskje kjenner jeg meg selv mer etter hvert som årene går og dermed også til ulike reaksjoner, men det blir ikke enklere av den grunn. Nå er det hjemkomst uten videre planer om utreise, og det er annerledes; det er skremmende. Etablering, slå seg til ro for en stund eller slå mer røtter her hjemme kan være synonymer enkelte har brukt, og min respons er overraskende men ærlig nok; ”det kjennes enklere og reise alene til Afrika enn å skulle flytte til Stavanger!”

Stavanger er nemlig destinasjon da det er tid for Mastergrad i et emne jeg stadig har mer interesse for, Global studies, som er et ferskt Mastergradsprogram ved Misjonshøyskolen i Stavanger. Det kan muligens innebære litt reising i forbindelse med oppgaveskriving, men det ligger fortsatt et år fram i tid. Så på denne kanten av landet befinner jeg meg for tiden, foreløpig uten plass og bo, men ved godt mot. Det er en merkelig fred som ligger over beslutningen å komme hit uten å egentlig ha noe eller noen her, bortsett fra studiet, som for øvrig også kan være en fordel(!) Det er avgjørende når jeg vil rømme fra tid til annen, bare komme meg vekk drevet av rastløsheten…til hva vet jeg ikke riktig, har bare alltid vært sånn med meg. Gud er med i dette, og jeg har tillit og tro på at å legge det hele i Hans hender er det eneste rette; det er spennende, skremmende, men trygt. Det er der forankringa er og også det både rastløshet, frykt og stolthet må underlegges for ikke å ta av sted med meg…Det er en ny tid og jeg er forventningsfull og redd, gla og trist, ivrig og tilbakeholden, men kjenner iallefall fred:)