Cape Stasjon

Klepp Stasjon sa du?? hvorfor i all verden bor du der?? Det er et spørsmål som har gjentatt seg mange ganger de siste..ja, det nærmer seg snart 9 måneder. 9 måneder er jo en kjent syklus, uten at noen skal misforstå dette, men det kan være et naturlig sted for refleksjon. I dette tilfelle innebærer det en aldri så liten oppdatering på bloggen min, og noen tanker her fra Cape Stasjon. Klepp Stasjon ble nemlig døpt til dette navnet av en kollega etter at jeg fortalte at jeg kom flyttende fra Cape Town(!) Det er jammen ikke mange ting som kan sammenlignes på de to stedene, men de er likevel begge blitt del av meg:) Jeg vil ikke tro jeg kunne kjent på en slik fred og glede over å bo her på landlige Jæren (spesielt ikke nå på våren hvor hverdagen preges av møkklukt!!), hadde det ikke vært for at tiden er moden for dette nå. Jeg hviler mer og mer i at "alt har sin tid" og at Gud vet å gi hver og en fred for å leve ut "sin tid" når en er villig til dette. Jeg vender meg stadig bedre til å leve med fjøslukta inn på soverommet når jeg lufter, vakker utsikt over Frøylandsvannet med tilhørende turer i stillhet og ettertanke, inspirasjon til sang og musikk gjennom musikkrom på huset(!), stranda og sjøen i kjøreavstand.., og studiene mine på Misjonshøyskolen. Det er rett og slett en tilværelse å sette stor pris på og jeg kjenner stor glede og fred med å bo her. Og når mitt urbane behov kaller, er jo Stavanger kun en halvtime unna med toget, og Oslo kun 199 kr og 8 timer unna med minipris på fjerntog...

Elisabeth er min kjære velsignelse fra oven dette siste året, og vi deler gleder og sorger som "stasjonsmesterinner" på Klepp Stasjon (Ja, vi bor i den gamle nedlagte stasjonsmesterboligen på Klepp stasjon). Leiligheten leies av Klepp Stasjon Menighet, en ung nyplantet menighet som har mange spennende prosjekter og engasjerende mennesker. Vi er en naturlig del av menigheten, men vil ta på oss noen ansvarsoppgaver etterhvert, av egen fri vilje. Etter jul hadde vi også gleden av å få inn tredjemann i kollektivet, ei jente som leder barnearbeidet i menigheten, og som forøvrig også er student ved siden av som oss andre. Det er mye spennende å få være del av her og det er med å bekrefte at dette er rett plass å være akkuratt nå. Så får tiden vise når det er tid for å forflytte seg igjen...merkelig nok er ikke rastløsheten i meg like påtrengende, og det velger jeg å tolke positivt:)

Vel, nok for denne gang, fortsettelse følger....