HIV/AIDS-testing kampanje

De tre siste dagene har vært en unik erfaring for meg. Sør Afrika, som så mange andre afrikanske land, bekjemper HIV/AIDS epedemien som er helt ute av proposjoner på dette kontinentet. Ujamaa senteret som jeg jobber for har et eget program; Solidarity for people living with HIV/AIDS, og jeg jobber nært med hun som leder dette programmet. Med en befolkning på over 49 millioner lever over 10.8% av de som er over 2 år med sykdommen; 31% gravide kvinner, over 20 % av den voksne befolkningen, noe som resulterer i enormt mange foreldreløse barn. Ca 1.2 millioner barn beregnes å være foreldreløse i Sør Afrika fordi foreldrene deres er døde av AIDS. Den voksende utviklingen av epedemien skyldes blant annet at myndighetene, både presidenten selv og helseministeren, fram til 2005 benektet problemet. Siden 2007 har sammenhengen mellom HIV og AIDS riktignok blitt anerkjent, og flere tiltak er satt igang for aktivt å bekjempe epedemien. Kwazulu-nathal provinsen hvor jeg bor er mest belastet, noe som også inkluderer universitetet her. Å bekjempe spredning er viktig, men minst like viktig i denne kampen er å bekjempe stigma som er knyttet opp mot sykdommen. Mange familier som mister sine kjære til sykdommen oppgir sjelden at AIDS er grunn til død. Sykdommen er enormt skam-betont, noe som også bidrar til spredning fordi mange lever i benektelse i sine relasjon til sine partnere og innad i familier. Kondom-bruk er fortsatt knyttet til diverse myter om at viruset ligger i selve kondomen, at kondom ikke beskytter, eller at den er en vestlig oppfinnelse for å lure afrikanere til å ikke ha sex...I en mannsdominert kultur hvor mannens identitet er knyttet opp mot å ha flere sexpartnere og produsere barn, møter en også mange negative holdninger til kondombruk som beskyttelse mot HIV/AIDS. Mange argumenter er brukt, inkludert Jacob Zuma som sannsynligvis er kommende president i Sør Afrika. Her er vel kjente utsagn som reflekterer holdninger; "Ingen ekte menn dusjer med regnfrakk", "Jeg nekter å spise brød som er pakket inn i plastikk"....

Disse er bare et utvalg av bakgrunnsinformasjon...situasjonen er alarmerende, og kompleks. Den er dypt rotfestet i kulturelle holdninger og ikke minst syn på kvinner...Seksuell vold og misbruk er dagligdags før mange SØr Afrikanske kvinner, og denne kampen går side om side med bekjempelse av HIV/AIDS. Det gjelder også for universitetet her og ulike organ som jobber innen dette feltet. De siste 3 dagene har Teologisk Fakultet arrangert en gratis testing-kampanje som jeg har deltatt i. Studentene får stadig tilbud om gratis testing av HIV, og oppfordres til å kjenne sin status. Jo før en kjenner sin eventuelle status, jo fortere kan en få rette medisiner. Med en sunn livsstil, rett kosthold og medisiner er det faktisk mulig å leve positivt med denne sykdommen opptil 20 år. Dette gir god grunn til å promotere testing og jobbe mot en kultur av fordømmelse og fornektelse...å bekjempe stigma er en av de viktigste grunnene for at Teologisk avdeling på universtitet her vil arrangere en slik kampanje. Vi avsluttet igår etter tre dager med hard jobbing, og det ble suksessfullt; ca 150 studenter kom for testing, som forøvrig er anonym og organiseres av et profesjonelt helsepersonell som foretar selve testingen sammen med profesjonelle rådgivere som følger en gjennom hele prosessen. Resultatet er klart allerede etter ca 10 minutter, og studentene har hele veien tilbud om videre oppfølging om ønskelig.

Som norsk student i denne sammenheng, med en nasjon hvor kun 3787 mennesker lever med sykdommen, er dette utrolig interessant og lærerikt. I Norge er sykdommen først og fremst utbredt blant menn som har sex med menn, men også blant innvandrere som kommer til landet. I vår globale verden hvor unge reiser mer og mer, mener jeg vi bør erkjenne epedemien og se dens relevans mer inn i vår sammenheng også i NOrge. Disse tre dagene har iallefall gitt meg mye nytt å tenke over...


Jeg testet selv og kjenner min status!

Lesotho

Noen har hintet om at det er på tide med ny oppdatering..det ser jeg meg enig i:) Puh...det skjer mye disse dagene, så det er bare å henge med i svingene. Og som den "verbale processer I am", går dette opp for meg når jeg faktisk setter meg ned og skriver.
For noen uker siden hadde jeg gleden av å oppleve fantastisk-og annerledes-landet Lesotho, som også kalles "the Mountain Kingdom", en betegnelse nasjonen stolt kan bære:) Lesotho er et lite land med ca 2.1 mill innbyggere som ligger inni Sør Afrika. Endelig kan mine Sør Afrikanske venner le av et annet land enn Norge som har få innbyggere....Jeg responderer som regel med at de bør være glad for å ha meg som venn ettersom oss nordmenn jammen er sjelden å komme over med våre 4, ettellerannet millioner innbyggerer...Lesotho er et kongedømme og faktisk eneste landet i verden hvor hele landets areal ligger over 1000 meter over havet. Høyeste punkt som ligger 3482 moh, er også det høyeste punktet i det sørlige Afrika. Vi var 8 stykker som reiste avgårde for å oppleve Lesotho for en dag..desverre hadde vi ikke mer tid. Vi la ut på en guidet tur med en 4-hjulstrekker som tok oss oppover fjellsiden over grensa og inn i fjellene og adskillig lavere temperatur..Vi hadde desverre bare noen timer i selve Lesotho, så mye kan jeg ikke skryte...men vi nøt en utendørs lunsj i det fri, fikk se det høyeste punktet, besøke en lokal landsby, smake hjemmebrygget brød og øl, for ikke å glemme...; en av oss jentene ble fridd til, tilbudt diverse kuer og geiter:) På vei tilbake til Sør Afrika fikk vi også med oss en drink på Afrikas høyest pub, det er jo heller ikke hver dag!

Her her noen av oss jentene på Afrikas høyest pub, og gjengen foran det høyeste punktet i det Sørlige Afrika:

Er du kvinne eller..?

Denne uka har vært intens og interresant! Ujamaa (senteret jeg jobber med) har hatt en av sine treningsuker der unge folk fra ulike steder og kirkesamfunn i SA kommer sammen for å lære hvordan bibelens lære og teologi kan brukes for å bidra til forandring for fattige og undertrygte i samfunnet. En meget interessant og høyst relevant tilnærming til bibeltekster, for å se hva slags kilder vi kan bygge på for å motiveres til handling fra et kristen ståsted, og som kirke i dagens samfunn. Troen er noe som skal føre til handling, og Ujamaa trener unge til å kritisk sette søkelys på samfunnsstrukturer og systemer som undertrykker. Som kristne har vi et ansvar for å jobbe mot dette. Temaet for denne uka var økonomisk urettferdighet og arbeidsløshet; høyst aktuelle tema i SA, og forøvrig hele verden!

Majoriteten av deltakerne var menn fra Zulukulturen her i SA. Det er mye som kan sies om denne kulturen, kanskje spesielt fristende iforhold til deres tradisjonelle syn på kvinner og deres rolle. Jeg skal ikke komme nærmere inn på dette her, mange er kanskje allerede klar over Jacob Zuma's (zulu og høyst sannsynlig SA's kommende president) uttalelser iforhold til kvinner....Kort sagt: det er både sjokkerende og meget undertrykkende sett fra mitt ståsted. Anyway...jeg vil gjerne dele en unik opplevelse jeg hadde som gjorde meg klar over hva en kvinne virkelig er sett fra deres kultur;

Dette er første dag i ukas program og jeg har enda ikke hilst på alle deltagerne. Jeg har mitt første toalettbesøk og oppdager til min overraskelse at en av deltakerne, en godt voksen mann, befinner seg på samme toalett. Lettere forfjamset vasker vi hender samtidig, mens jeg lurer på hvem av oss som har tatt feil toalett!! Han ser ut til å forholde seg uberørt av situasjonen og begynner å prate med meg. Han lurer først på hvor jeg kommer fra, for så å spørre om jeg er kvinne....Om jeg er kvinne???? Vel..jeg har møtt på mye rart og fått mange overraskende spørsmål opp igjennom årene, men om jeg er kvinne?? jeg prøver å finne grunner til at et slikt spørsmål i det hele tatt kan stilles; er det en morsom måte å si at jeg befinner meg på feil toalett? eller ser jeg virkelig så lite feminin ut at han har behov for å stille et slikt spørsmål? (jeg har vel aldri vært kjent for store bryster, men seriøst så ille kan det vel ikke være....!!!?) Etterhvert som han helt sikkert leser forfjamselsen i blikket mitt, stiller han igjen spørsmålet; er du kvinne eller...Også begynner det å demre for meg; hva han virkelig spør om er om jeg er gift eller ikke! Det er først når en er gift at en virkelig ansees som kvinne! Med min bakgrunn svarer jeg ganske så direkte at; vel, jeg antar jeg for alltid vil være kvinne uansett, men nei, jeg er ikke gift, og vil forøvrig alltid anse meg som kvinne ubetinget av sivil stand! han synes tilfreds med svaret mitt, gir meg en klem og gir meg Guds velsignelse. På vei ut av toalettet gir han meg en liten preken om hvordan jeg helt sikkert vil finne meg en flott mann og bli gift....

En ikke fullt så eksotisk forkjølelse

3 uker har gått og jeg har fått kjenne på kroppen konsekvensene av værskifte...etter en herlig helg med Karine i Port Elizabeth, som ligger lengre sør langs kysten, kom jeg hjem med verkende muskler og en hoste som røsket mer og mer i halsen...så denne uka har vært heller kjip! Jeg var hos legen og fikk diverse medisiner som skulle hjelpe sammen med søvn og hvile av stemmen. Stemmen var det allerede lite å skryte av, så det var ikke vanskelig å hvile den, mens late dager var det verre med...jeg ble fryktelig rastøls av å være syk og måtte ta det med ro. Ikke det at kroppen min var istand til noe annet likevel, men det er bare kjedelig...har jo aldri tid å være syk! hvem har vel det liksom?

Og etter 3 uker uten at noe effektivt har skjedd på prosjekt-fronten kjenner jeg også på et visst tidspress som heller ikke gjør det bedre...jepp, jeg har savnet norge og gode venner denne uka. Det er ikke alltid like eksotisk og spennende å være i Afrika....

Kommer sterkere tilbake med mer oppløftende nyheter....:)

Jeg har ankommet Pietermaritzburg, en sjarmerende by ca 1 time innover i landet fra Durban som ligger på Sør Afrikas øst kyst ved det Indiske hav. Jepp, det Indiske hav! Dvs temperaturen der er en heelt annen enn kalde Cape Town på denne tiden, som ligger ved iskalde Atlantern og adskillig lengre sør for Durban. Siden Pietermaritzburg ligger i innlandet (og jeg selvfølgelig savner sjøen...) blir temperaturen høyere her på dagen mens kaldere på natten. Fasinerende temperaturforskjell...og når dagtemperaturen nå kan nå 27 grader må jeg nok innrømme at selv om jeg elsker varmen, er jeg glad jeg er her på vinterstid!

Jeg har funnet meg godt tilrette etter en uke her. Ujamaa senteret jeg skal jobbe med har gitt meg en varm velkomst og er veldig behjelpelig på alle måter, de gjør hva de kan for å legge best tilrette for prosjektet mitt. Til uka kommer selveste Gerald West, leder for senteret og hjernen bak Contextualisert Bibelstudie metoden som jeg studerer. Men allerede har jeg kommet igang og fått være med ut i felten. Jeg bor i en sjarmerende liten leilighet på det Lutherske Teologiske Instituttet rett ovenfor universitetet der senteret befinner seg. Jeg har alt jeg trenger her inkludert en herlig uteplass med sol midt på dagen. Det er herlig å kunne varme seg opp ute i sola når husene stort sett er kalde innvendig spesielt etter en kald natt...Gjestehuset der jeg bor ligger litt for seg selv slik at det ikke alltid er lett å treffe de andre studentene som bor her. Hver kveld er det en liten kveldssamling/andakt i kapellet her så der treffer jeg iallefall folk når jeg har mulighet for å delta. Ellers er en veldig god venninde av meg fra Sør Afrika student på universitetet. Ho har bodd her allerede 1 år og har vært til god hjelp for meg på mange måter, også sosialt.

Majoriteten av studentene på universitetet er naturligvis Zulu, ett av de mange stammene i Sør Afrika, da Pietermaritzburg er provinshovedstad i KwaZulu-Nathal, området for Zulu stammen. Det er en ganske annen kultur enn den feks i Cape Town, og det er spennende å oppleve denne siden av Sør Afrika også. I Cape Town er jeg vant med mange hvite og fargede sør Afrikanere som prater Afrikaans, mens her er dette en minoritet, iallefall på universitetet. Det er en ganske interessant opplevelse å være en av få hvite omringet av Zulusnakkende studenter, men som også snakker engelsk. Sånn sett er ikke språk noe problem, jeg kjenner meg heller fristet til å lære meg litt zulu disse ukene:)

Jeg har lest litt Sør Afrikansk historie, inkludert Nelson Mandelas selvbiografi (i kortversjon..), og jeg må ærlig innrømme at det er tankevekkende å være her som hvit og kjenne meg så vel mottatt på alle måter. I Cape Town var jeg på et museum som viste mange vonde minner fra Apartheid tiden, District Six Museum, og jeg kan ikke annet enn være ydmyk til en slik trist historie, og kjenne på en dyp respekt overfor den delen av Sør Afrikas befolkning som er av annen hudfarge en hvit...

En Ny Epoke

Beautiful Cape Town

Nå er tiden inne for noen nye steg i min tilværelse. Det er noe jeg kan like! Feltarbeidet til Master Oppgaven min står for tur, og det utspiller seg i Sør Afrika. Igår morges fløy jeg inn over vakre Cape Town, og jeg må ærlig innrømme at det kjennes utrolig godt å være her igjen, som å komme litt hjem faktisk....Jeg har enormt mange gode minner herifra og også viktige begivenheter i livet mitt har funnet sted her, noen milepæler som gjør det veldig spesielt.

For en uke bor jeg i min gamle leilighet med min beste venninde og x-samboer i Muizenberg, slapper av foran peisen, drikker herlig te, vin, spiser god mat mens det stort sett regner og blåser noe sinnsykt utenfor. Været på denne tiden er omtrent like uforutsigbart som en sommer i Rogaland(!) Denne uka her blir årets ferie for meg, og når jeg først slapper av forstår jeg også hvor sliten jeg faktisk er...det har vært mye soving og avslapping, så på sin plass etter intense jobbdager på Frelsesarmeens Behandlingssenter for rusmisbrukere:) Og det er nok nødvendig før jeg setter avgårde mot Pietermaritzburg hvor jeg skal oppholde meg i 3 månder for å gjøre feltarbeidet mitt. Jeg er spent på hvordan det vil utarte seg, men for tiden nyter jeg denne uka, treffer gamle venner og nyter livet, tar noen joggeturer på kjente steder, drikker kaffe på favorittstedene mine...fantastisk! Det er lenge siden jeg har kjent meg så avslappet og tilfreds, utrolig takknemlig for dette som er gitt meg i forbindelse med studiet mitt!

More updates følger....

Historisk møte med politiet

Når en bor på togstasjonen og investerer i togkort blir det desto færre kjøreturer i bil (naturligvis også når jeg heller ikke er i besittelse av noen bil). Men igår hadde jeg gleden av å låne tantes flotte Opel med automatgir for å hente mamma på flyplassen. Jeg nøt bilturen og så fram til besøk, helt til jeg blir vinket inn på siden av politiet. Jeg tenkte først at dette var rart, var det kanskje omkjøring? Men neida, Marit er tatt i fartskontroll for første gang!! Det begynner å gå opp for meg når jeg møter en UP med laser...og jeg kan ikke annet enn begynne å le!! Det er jo helt utrolig! I snart 10 år har jeg hatt lappen og aldri noensinne blitt stoppet av politiet, så da var det kanskje på tide(?!) Å kjøre for fort i 50 sone er jammen ikke billig, og for syns skyld fikk jeg jammen med meg en prikk på førerkortet i tillegg. Lettere forfjamset over denne nye opplevelsen kan jeg ikke slutte å le, noe UP nok neppe opplever ofte. Det slo meg at jeg kanskje skulle hørt om de hadde noen studentrabatt på boten...men tok meg i det og kjørte avgårde, litt mer forsiktig denne gangen. Og etterhvert smertelig klar over at de ekstra jobbvaktene jeg har fått i maimåned (med mange flotte røde dager!) vil gå med til betaling av boten...Vel vel, en prikk og en smertelig dyr bot var vel kanskje like greit når det først skulle finne sted et historisk møte med politiet i 50 sonen en onsdags kveld i tantes veldreide Opel...!