Jeg har ankommet Pietermaritzburg, en sjarmerende by ca 1 time innover i landet fra Durban som ligger på Sør Afrikas øst kyst ved det Indiske hav. Jepp, det Indiske hav! Dvs temperaturen der er en heelt annen enn kalde Cape Town på denne tiden, som ligger ved iskalde Atlantern og adskillig lengre sør for Durban. Siden Pietermaritzburg ligger i innlandet (og jeg selvfølgelig savner sjøen...) blir temperaturen høyere her på dagen mens kaldere på natten. Fasinerende temperaturforskjell...og når dagtemperaturen nå kan nå 27 grader må jeg nok innrømme at selv om jeg elsker varmen, er jeg glad jeg er her på vinterstid!

Jeg har funnet meg godt tilrette etter en uke her. Ujamaa senteret jeg skal jobbe med har gitt meg en varm velkomst og er veldig behjelpelig på alle måter, de gjør hva de kan for å legge best tilrette for prosjektet mitt. Til uka kommer selveste Gerald West, leder for senteret og hjernen bak Contextualisert Bibelstudie metoden som jeg studerer. Men allerede har jeg kommet igang og fått være med ut i felten. Jeg bor i en sjarmerende liten leilighet på det Lutherske Teologiske Instituttet rett ovenfor universitetet der senteret befinner seg. Jeg har alt jeg trenger her inkludert en herlig uteplass med sol midt på dagen. Det er herlig å kunne varme seg opp ute i sola når husene stort sett er kalde innvendig spesielt etter en kald natt...Gjestehuset der jeg bor ligger litt for seg selv slik at det ikke alltid er lett å treffe de andre studentene som bor her. Hver kveld er det en liten kveldssamling/andakt i kapellet her så der treffer jeg iallefall folk når jeg har mulighet for å delta. Ellers er en veldig god venninde av meg fra Sør Afrika student på universitetet. Ho har bodd her allerede 1 år og har vært til god hjelp for meg på mange måter, også sosialt.

Majoriteten av studentene på universitetet er naturligvis Zulu, ett av de mange stammene i Sør Afrika, da Pietermaritzburg er provinshovedstad i KwaZulu-Nathal, området for Zulu stammen. Det er en ganske annen kultur enn den feks i Cape Town, og det er spennende å oppleve denne siden av Sør Afrika også. I Cape Town er jeg vant med mange hvite og fargede sør Afrikanere som prater Afrikaans, mens her er dette en minoritet, iallefall på universitetet. Det er en ganske interessant opplevelse å være en av få hvite omringet av Zulusnakkende studenter, men som også snakker engelsk. Sånn sett er ikke språk noe problem, jeg kjenner meg heller fristet til å lære meg litt zulu disse ukene:)

Jeg har lest litt Sør Afrikansk historie, inkludert Nelson Mandelas selvbiografi (i kortversjon..), og jeg må ærlig innrømme at det er tankevekkende å være her som hvit og kjenne meg så vel mottatt på alle måter. I Cape Town var jeg på et museum som viste mange vonde minner fra Apartheid tiden, District Six Museum, og jeg kan ikke annet enn være ydmyk til en slik trist historie, og kjenne på en dyp respekt overfor den delen av Sør Afrikas befolkning som er av annen hudfarge en hvit...