Matan - just a little girl in a big world

Tuesday, October 24, 2006

når småbrødre blir menn...


Oddmund er 23 år og jeg synes jammen han fortjener plass i bloggen min. Ikke mye jeg ser til han, selv når jeg er i Norge...men det fører ikke til at jeg beundrer han mindre. Jeg er virkelig stolt av lillebror, for hva han er og hva han gjør; ikke bare er han konge på lyd og alt som har med teknikk å gjøre, det står respekt av alle bilprosjekter. For som alle gutter i Breen-slekta med respekt for seg selv, så mekkes det på biler! Og ja, jeg digger det! Her har storesøster insistert på et bilde med bror og sjølmekka morris mini;)Gratulerer med dagen Oddmund, digger deg!

Sunday, October 15, 2006

En annerledes togtur

En annerledes togtur...

Omsider klarte Karine og jeg å treffes, om det så måtte bli på en backpacker i Cape Town. De var tre norske jenter som kjørte den vakre Garden route ned hit for bla å oppleve Table Mountain, Cape Point, vintur+++ (ja, du må gjerne lese det som reklame for å ta en tur hit;)) Uansett; Jeg kostet gladelig på meg litt ekstra penger for en overnatting i Cape Town med jentene; ikke hver dag en har mulighet til å komme seg utenfor skolens fire vegger her i Muizenberg. Jeg bare sier det; SBS er sykt intenst.

Jeg måtte rekke 1. time morgenen etter, så jeg satte meg på toget fra Cape Town kl 07 om morgenen. Sjelden veldig entusiastisk som jeg er om morgenen(!), setter jeg meg med kaffen godt plassert i et hjørne på 3.klasse i toget, klar for en 40 minutters togtur til Muizenberg. Med andre ord; inntar sovemodus. Men neida! varer ikke lenge før vogna er stappa full med folk som er på vei til jobb og skole. Og en gjeng setter igang å synge med en klingende bjelle som skjærer godt i trommehinna...etterhvert følger trommer med, og det synges av full hals. Lettere overrasket, kanskje en smule irritert må jeg innrømme, setter jeg meg opp og tenker at med min sosialantropologiske bakgrunn er jo dette en glimrende situasjon å observere. Og, det ble virkelig en opplevelse. Maken til livs - og sangglede selv kl 07 om morgenen. Og ingen synes det er rart...de henger seg heller på, og hele vogna er blitt et aldri så lite vekkelsesmøte etterhvert. Jeg tenker; dette hadde aldri skjedd på toget fra oslo til lillestrøm liksom....Og jeg elsker det! LIvet, gleden, luktene, sangene, rytmene...