”Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like” 1.Mos 2.18

En travel og selvstendig ung kvinne, tilsynelatende populær og ofte omringet av folk. Betrodd med mange ting; fordi hun lytter, ja, hun er en lytter. Og det på tross av å være en ekstrovert som elsker å ha folk rundt seg, ja som trenger det. Hun bringer liv og glede til de som er rundt, er opptatt av at andre skal ha det godt, at andre også skal se at det kun er Gud som virkelig kan fylle alle behov, også ensomheten…

Ensomheten kan lett komme, selv om hun er omringet av folk, folk som betyr noe, folk som elsker henne. Men Gud er nær, en hun er blitt avhengig av og ofte heller vil tilbringe tid med framfor folk…For Gud skal jo bety mer enn noen andre, selv en kjæreste eller ektemann; Gud må være nærmest hennes hjerte. Derfor er det trygt å søke Gud, søke Ham når skuffelsen kommer, når misforståelser dukker opp, når det blir for intenst sosialt, når for mange vil komme for nært hennes hjerte, kreve noe, ta eierskap…For hun kan ikke eies, hun tilhører Gud alene; en Gudfryktig kvinne som vil søke Herren av hele sitt hjerte, sette sin lit til Han alene, la Han være hennes tilfluktsted i en verden hun så ofte blir provosert og trist over….; En rømningsvei…fra mennesker som hun er skapt til å dele livet med. Fra mennesker hun er skapt til å dele gleder og sorger med, til å bære også hennes byrder, fordi ”det er ikke godt for mannen å være alene…”

Dette er ord fra hennes Far som vet alt hun trenger, som ser hennes hjerte, og som forsørger henne med fantastiske mennesker. Mennesker hun kan stole på, mennesker hun kan dele livet med, enten det er for kort eller lengre tid. Hun er skapt til å leve sammen med andre, fordi Gud vet at det er best, fordi Gud vet at det er det hun trenger. Sammen med andre ser livet ganske så annerledes ut; da blir sorgene mindre, og gledene større. Hun vet alt dette. Det er hun som har valget å virkelig leve livet sammen med disse menneskene, fremfor kun å leve iblant dem. Å bygge tillit og trygghet er nok et valg. Å vise sin sårbare side, bakom murene, er også et valg. Å velge å være en del av fellesskapet er et valg. Å tillate andre å være en venn er et valg.

Gud fyller alle behov og er den som gjør oss til hele mennesker, men fremdeles ”er det ikke godt for mannen å være alene…”