Tilpasninger

Tilpasninger

Nå har det gått noen uker siden jeg flyttet tilbake til Norge fra Sør Afrika. Jeg regnet ut at det har blitt noen hjemkomster fra det Afrikanske kontinentet til sammen de siste årene; og det er alltid utfordringer med det. Kanskje kjenner jeg meg selv mer etter hvert som årene går og dermed også til ulike reaksjoner, men det blir ikke enklere av den grunn. Nå er det hjemkomst uten videre planer om utreise, og det er annerledes; det er skremmende. Etablering, slå seg til ro for en stund eller slå mer røtter her hjemme kan være synonymer enkelte har brukt, og min respons er overraskende men ærlig nok; ”det kjennes enklere og reise alene til Afrika enn å skulle flytte til Stavanger!”

Stavanger er nemlig destinasjon da det er tid for Mastergrad i et emne jeg stadig har mer interesse for, Global studies, som er et ferskt Mastergradsprogram ved Misjonshøyskolen i Stavanger. Det kan muligens innebære litt reising i forbindelse med oppgaveskriving, men det ligger fortsatt et år fram i tid. Så på denne kanten av landet befinner jeg meg for tiden, foreløpig uten plass og bo, men ved godt mot. Det er en merkelig fred som ligger over beslutningen å komme hit uten å egentlig ha noe eller noen her, bortsett fra studiet, som for øvrig også kan være en fordel(!) Det er avgjørende når jeg vil rømme fra tid til annen, bare komme meg vekk drevet av rastløsheten…til hva vet jeg ikke riktig, har bare alltid vært sånn med meg. Gud er med i dette, og jeg har tillit og tro på at å legge det hele i Hans hender er det eneste rette; det er spennende, skremmende, men trygt. Det er der forankringa er og også det både rastløshet, frykt og stolthet må underlegges for ikke å ta av sted med meg…Det er en ny tid og jeg er forventningsfull og redd, gla og trist, ivrig og tilbakeholden, men kjenner iallefall fred:)

Hyllest til gentlemenn

Må bare innvilge litt plass til en liten hyllest til Gentlemenn. Om jeg ikke visste hva dette begrepet innebar før, vet jeg det etter å ha tilbrakt livet i Sør Afrika, og kjenner på kroppen kontrasten til norske menn; sorry! Tre dager etter hjemkomst i Norge kjørte jeg bilen i Oslo og punkterer forhjulet, i øs pøsende regn…Ut å skifte dekk, herlig!! Som en Breen er jo ikke dette akkurat å regne for noen stor bragd, men det kjentes ikke så innmari kult å skifte hjul i en vanndam, klissvåt i en travel gate i Oslo…jeg tenker med meg selv at dette kunne bare aldri skjedd i Sør Afrika, at en jente hadde fått lov til å skifte bilhjul på denne måten uten at noen hadde kommet med en hjelpende hånd..og jeg må smile av tanken på min egen utvikling på dette området; fra å bli fornærmet av å bli sluppet først gjennom i dører, til rødming når en stol ble dratt ut for meg ved bordet, og til nå faktisk å ønske å bli hjulpet(!) Ja, at det til og med bare skulle mangle her jeg stod i regnet som en annen mekaniker, syntes nå jeg. Ikke fordi jeg ikke klarer det selv, men fordi..det hadde vært hyggelig med en hjelpende hånd, å bli sett kanskje, vet ikke helt. Uansett. Jeg benytter anledningen til å gi potensielle norske gentlemenn en sjanse (selv om jeg ikke hadde stor tro på at noen vil stoppe opp). Etter mange forbigåelser, og dessverre desto færre blikk (les;ignorering) kommer det en til unnsetning!! Jeg tenker; så flott; det motbeviser teorien jeg er i ferd med å lage meg; at norske gentlemenn, om ikke de finnes, i alle fall er mangelvare. Han gir meg paraplyen sin og fullfører dekkskiftet, uten et ord. Jeg er helt overveldet av takknemlighet og prøver å kommunisere dette, men det viser seg at hans stumhet skyldes at han ikke snakker norsk! Selvsagt; endelig kom en gentlemann meg til unnsetning, men han var ikke engang norsk….Det er jo bare trist..det er alt jeg har å konkludere med, det er skikkelig trist…

Jeg er i alle fall glad for å ha erfart å bli vartet opp, fått komplimenter, blitt hjulpet med ett og annet, kjent at jeg er stolt av å være kvinne, og det uten baktanker fra det motsatte kjønn, fordi det ligger i Sør Afrikanernes kultur å ta vare på kvinnene; gi de respekt og gjøre stas på dem. Det er så vakkert og jeg vil gi de kreditt for det, og stor takk! Og til dere norske gutter og menn; ta dette ikke som kritikk, men kanskje heller som en utfordring! Hva med å gjøre stas på jentene rundt dere, gode venninder, søstre, kjæresten eller kona?! Jeg vet dere har det, for jeg har selv opplevd og sett dette, og vil gjerne se mer!